28.01.2012

MiFID 2 regulerer algoritmehandel

Debatten omkring fenomenet algoritmehandel og High Frequency Trading (HFT) (vi setter likhetstegn mellom disse) har utviklet seg i en litt underlig retning her i Norge. De fleste er, ikke overraskende, negative til HFT, men ut fra ulike ståsteder. Noen argumenter holder vann, mens andre dreier seg mer om at alt var bedre før. Det siste gjelder ikke som argument i debatten.

I korthet dreier algoritmehandel seg om at matematiske algoritmer benyttes som ordresystem for handel (blant annet i børsnoterte aksjer) og at disse legges inn via datamaskiner som er så raske at ordrene bruker nanosekunder for å nå markedet og kan like raskt trekkes ut av markedet. Selvsagt skaper dette stor usikkerhet, særlig hos tradere. De kan ikke med sikkerhet vite om den ordreboken de ser på skjermen er den de faktisk vil handle mot når deres handel effektueres.

Hvis vi isolerer problemet til tradere, kan vi enkelt si at teknologiutvikling alltid har endret «spillet» i disfavør av de som ikke henger med i utviklingen, men på den annen side svært ofte gjort «spillet» mer likt for alle. Jeg setter anførselstegn fordi jeg ikke oppfatter aksjehandel som et spill. Vi så en tydelig demokratisering av børsen som markeds- og handelsplass da vi i 1988 gikk fra det manuelle oppropet på børsen til elektronisk handel. Kongen på haugen i det gamle systemet mistet makt til fordel for de mange nye meglerne.


Hvis derimot argumentene mot HFT/algoritmehandel er at denne aktiviteten fører til et mindre transparent marked og at det tar likviditet ut av markedet, ja, så er det svært alvorlig. Og fører dette igjen til at selskaper ikke vil bruke det åpne børssystemet for å hente kapital, ja, da har man undergravd børsenes funksjon fullstendig. Så langt er det siste ikke helt åpenbart, selv om noen profilerte investorer synes å mene at det kan være tilfelle.

I debatten ropes det nå på at Børsen må gjøre noe og at Finanstilsynet må på banen (regulere HFT på Oslo Børs?). Dette er ganske håpløst hvis man med dette mener at vi i Norge skal få særskilte vilkår for handel i aksjemarkedet. Børsen opplever også konkurranse, og i følge Fidessa ble eksempelvis kun 46,18 prosent av Statoil-aksjene omsatt over Børsen i forrige uke. Særlig ille blir forslagene om særnorske vilkår når ropene kommer fra aktører som vanligvis er fryktelig redde for at vi i Norge skal få ufordelaktige investeringsregimer (les skatter og avgifter) som vil gjøre Norge til et uinteressant investeringsland. Hva ville motargumentet være hvis Finanstilsynet for eksempel foreslo å innføre en Tobin-skatt i Norge?

For den videre debattens skyld, tror jeg alle nå bør følge med i det som skjer internasjonalt. Det er dessverre ikke vi i Norge som har oppfunnet HFT-debatten. Den har gått for fullt i Europa og USA i minst et par år, men siden vi aldri vet hva som rører seg i EU før direktivene kommer tredd nedover hodene våre, lever vi i «splendid isolation» her på berget.

MiFID 2 diskuteres nå i Europa blant alle aktører. I november 2011 la kommisjonen frem sitt forslag for en oppdatering og videreutvikling av MiFID. Dette sammen med debatten i USA rundt den såkalte Dodd-Frank loven, vil føre til at vi får et felles regime for hvordan HFT/algoritmehandel skal reguleres. Og til tross for at EU nesten har nok med å forsøke å løse gjeldsproblemer, er de heldigvis i stand til å ha to tanker i hodet samtidig. Derfor er det nå mest sannsynlig at vi får implementeringen av MiFID 2 allerede i 2013.

Når direktivet kommer, bør det ikke komme som noen overraskelse på verken banker, meglerhus, Finanstilsyn, Børsen eller investorer man må bare begynne å følge med i debatten i EU. Det er der det skjer og det er der regler utformes som gjelder for alle.

MiFID 2 vil introdusere nye reguleringer og sikkerhetsmekanismer rundt HFT/algoritmehandel. Ikke minst fordi slik handel har innebygget visse risikoelementer som kan være systemkritiske. Alle aktører i dette segmentet må få en form for autorisasjon, det vil bli stilt visse krav til likviditeten i ordreboken og det vil bli gjort tiltak (reguleringer) for å hindre økt volatilitet i markedet. Samtidig vil alt som har med clearing, settlement, (oppgjørsaktiviteter) etc. bli underlagt et reguleringsregime som er tilpasset HFT/algoritmehandel. MiFID 2 vil ha som en av målsettingene å øke transparensen i markedet. Ikke minst er dette viktig i forhold til såkalte dark pools og ATSer (alternative elektroniske handelsplattformer), men selvsagt viktig i et hvert henseende.

Kommisjonen vil nå relativt raskt sende direktivutkastet MiFID 2 til EU Parlamentet og til European Council/de enkelte landene. Her vil det bli diskutert og fattet beslutninger om dette som så forhåpentligvis vil settes ut i live i 2013. Jeg håper både Børsen, Finanstilsynet og våre finans- og næringspolitikere vil delta i debatten rundt utformingen av regelverket i fora de har tilgang til. Det gjelder tross alt legitimiteten til aksjemarkedet.