Å spare i aksjer og fond har en rekke positive sider ved seg. Forhåpentligvis skal det over tid gi spareren meravkastning og dessuten bidra med kapital til næringslivet. En viktig side ved vårt økonomiske system dreier seg om at bedrifter får tilgang til den kapital de trenger fra private investorer, store som små. Politikere i Norge er bare sånn passe interessert i det. Som tidligere finansminister Kristin Halvorsen sa i et møte jeg hadde med henne (fritt etter hukommelsen): Jeg kommer ikke til å foreta meg noe som skal stimulere til aksjesparing, men jeg kommer heller ikke til å gjøre det motsatte. Det er rene ord for pengene.
En ting er at enkelte politikere ikke vil stimulere til aksjesparing, en annen ting er å beholde et system som forskjellsbehandler store private og profesjonelle investorer og hundretusener av private aksje- og fondsparere. Dette er kjernen i saken. Vi har i Norge en skattelovgivning der den såkalte fritaksmetoden gjør det mulig for de som har opprettet et aksjeselskap med formål utelukkende å investere i aksjer og aksjerelaterte produkter (bl.a. fond), å flytte sine investeringer dit de til en hver tid mener gir best avkastning. Dette kan de gjøre uten å måtte ta hensyn til om salget / flyttingen utløser skatteplikt eller ei. Skatten skal betales den dagen pengene flyttes over til vedkommendes private konto. Staten får sine skatteinntekter når den tid kommer, men investoren har fått muligheten til i perioder å redusere risikoen i plasseringen når det har vært viktig, og har kunnet flytte den fra mindre interessante plasseringer til andre som har gitt bedre avkastning.
Her gjør loven en stor forskjell, og lovgiver (les Stortinget) har velsignet forskjellen. Private aksje- og fondsparere har ikke denne muligheten. Hvis jeg som følge av stor usikkerhet i markedet, ønsker å plassere sparepengene mine i bank eller obligasjoner i en periode, kan jeg ikke gjøre det uten at avkastningen blir beskattet selv om hensikten min er å være langsiktig sparer hele tiden. Og er jeg ikke fornøyd med min forvalters forvaltning, blir det tilsvarende. Pengene mine føles og er ofte reelt innelåst.
Et interessant eksempel illustrerer behovet for KLAS ganske godt. I Veidekke eier private aksjonærer direkte 25 % av aksjene, mot 4 % på børsen i snitt. Etter at utbytteskatten ble innført, har avkastningen til de private aksjonærene falt, mens de institusjonelle og profesjonelle har opprettholdt sin avkastning. Halvparten av avkastningen har kommet som utbytte, halvparten gjennom kursstigning. Skattesystemet favoriserer de profesjonelle på bekostning av de private. Ikke minst er dette mer enn et tankekors for et selskap med så stor ansatteeierandel som Veidekke (og for alle andre selskaper med aksjespareprogrammer for ansatte). Det kan på sikt bidra til at programmet, én av de kritiske suksessfaktorene for selskapet, faller bort. Utfordringen synliggjøres godt når vi ser på en ansatt som mottar 100.000 i utbytte og som må betale 26.000 i utbytteskatt (redusert fra 28.000 som følge av skjermingsfradraget) og 22.000 i formueskatt. Han eller hun har 52.000 igjen til investering i nye veidekkeaksjer! En profesjonell investor eller en som investerer gjennom sitt AS, har 100.000 til disposisjon. Det blir ganske meningsløst når Finansdepartementet foreslår at spareren skal låne de 48.000 til lav rente for å kompensere beløpet som er gått til skatt.
Hvorfor denne forskjellen? Hvorfor skal det ikke være likebehandling av aksjonærer? Hvorfor kan vi ikke i Norge legge til rette for at privatpersoner skal kunne eie aksjer i eget selskap og / eller i andre børsnoterte selskaper på lik linje med profesjonelle investorer?
KLAS står for Konto For Langsiktig Aksjesparing. Gjennom KLAS vil private aksjonærer og andelseiere beskattes på lik linje med profesjonelle investorer og de som har opprettet investeringsselskap (AS). KLAS er praktisk gjennomførbart ved at bankene, meglerhus og forvaltningsselskaper tilbyr en pakke eller kontoløsning som består av en verdipapirkonto (gjerne VPS-konto) og en tilknyttet bankkonto. Avkastningen som følger av handler og overføringer mellom kontoene i KLAS beskattes ikke. Beskatning skjer på vanlig måte når pengene tas ut av KLAS.
Nå ligger KLAS i Finansdepartementet. Der bør det ikke ligge for lenge, men settes ut i livet så snart som mulig. Finanskrisen gav klar beskjed til politikere og andre at det må settes inn tiltak som kan hindre eller redusere risikoen for nye finanskriser. Gode rammevilkår for privat sparing i aksjer og fond vil være en del av disse tiltakene. Dette er ikke et spørsmål om å gi skattelette til de som har mye fra før, men å ta i bruk nødvendige stimulanser som kan bidra til fremtidig verdiskaping og sikrere arbeidsplasser gjennom økt fokus blant alle ansatte på å skape og opprettholde en bærekraftig virksomhet. KLAS likestiller alle aksjonærer og investorer, og stimulerer alle til aktiv, langsiktig sparing. Kan en finansminister ønske seg noe mer?
John Peter
